fredag 2. juli 2010

Primstaven, SYFTESOK

Primstavsymbolet:
På primstaven ble dagen gjerne markert med en bispestav i Stavanger bispedømme. I landet ellers var dagen oftest ikke markert.

 
Syftesok feires til minne om biskop Svithun av Winchester (død 862). I Stavanger bispedømme var primstavmerket gjerne en bispestav fordi domkirken var vigd til ham. Ellers ble navneforvanskningen tolket som at man skulle syfte, dvs. luke bort ugress, fra åkeren denne dagen. 

Dagen i dag
 


Syftesok, Svithunsvaka eller Svithunsmesse ble av enkelte kalt Gamle jonsok. Noen steder fikk dagen også navnet Maria bergegang eller Maria besøkel-sesdag. Det var denne dagen at jomfru Maria skal ha besøkt Elisabeth, som var Johannes døperens mor.

St. Svithun (ca. 800-862) var biskop av Winchester. Svært lite er kjent om hans liv. Helgenstatusen skyldes at det skal ha skjedd mirakler ved graven hans.

Utdannelse
Swithun (eller Swithin) skal ha vært født i Wessex. Han døde i Winchester 2. juli 862. Der skal han også ha fått sin kristelige opplæring, men man vet ikke om han var munk.

Kirkebygger
Swithun ble biskop av Winchester i 852 og skal ha stått for byggingen av flere kirker. Han skal også ha vist barmhjertighet med fattige og syke.

Helgenkåring
Swithun ble gjort til helgen da levningene ble gravd opp hundre år etter hans død. I England trodde man av en eller annen grunn at det ville regne i 40 dager og 40 netter hvis det regnet på hans festdag, som var 15. juli.

Mange kirker
Mange kirker er viet til St. Svithun i sørdelen i England, spesielt i Hampshire. Bildet over er av St. Swithun's Church, Hempsted, Gloucestershire.

Stavanger
Trolig har Svithun-tradisjonen kommet til Norge gjennom den første biskopen i Stavanger, engelskmannen Reinald. Noen av helgenens relikvier ble overført i begynnelsen av 1100-tallet til den nybygde Stavanger domkirke, som er viet til St. Svithun.

Luking
I andre deler av landet, der Svithun ikke stod så sterkt som helgen, ble dagen forbundet med å «syfte», som betyr å luke bort ugras fra åkeren. Syftesok ble opphevet som helligdag fra 1771. Den hadde liten betydning i Norge.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.