Blomstrende fredag; Gjemt

.

Gjemt, men ikke glemt står pottene på rommet til yngstemann. Der har vi slått av strømmen (ikke bare for å spare noen kroner, men også for å gi plantene litt kjølige føtter og vinterhvile, der er det passe med lys og mørke for vinduet er mot nord, der er det sjelden noen innom, så de får stå i fred. I jula ble eieren og samboeren forvist til brorens rom. Ja, sånn blir de som flytter hjemmefra, mottatt her i huset!

Amaryllisene titter såvidt opp av løkene, pelargoniaene skyter mot lyset fra visne greier, og drivhustrærne ser ut til å ta livet med knusende ro. Myrtreet har ennå ikke bestemt seg for om det vil leve videre, og rosmarin og krydderplanta bare lengter etter å få vind i nålene.

Andre planter er fullstendig overlatt til seg sjøl i drivhuset. Der har jeg ikke vært siden snøen kom, og den kom 10. november (godt å ha blogg å referere til når kortminnet kommer til kort!). Krysser fingrene for at de klarer seg i kulda uten oppvarming...

Det snør, det snør. Jeg måtte ha måka meg vei , en lang vei, ned til drivhuset dersom jeg ville ha tatt en kikk inn for å se hvordan stoa er. Det lar jeg være. I steden har jeg lurt meg til å bruke naboens sti ned til tomta vår og tatt et bilde derfra! Heldigvis sikra Herren i Huset og Haven takvinduene i sommer etter to dårlige erfaringer med snørike vintre foregående år. Likevel bør nok snøen fjernes fra taket snart!

Et par planter er også etterlatt på verandaen. De merker nok ikke noe til kulda.... lenger....

Ut å måke!