fredag 28. desember 2012

Siste fullmåne i 2012 er i natt




Månen er helt umulig å se i kveld på grunn av tett skydekke.
Måne eller Máni. I nordisk mytologi skilles det mellom månen som kosmisk fenomen og som en mytisk person. Måne er broren til Sol og begge er barn av Mundilfare også kalt  Mundileføre.
Skapelsen av månen beskrives i skapelsesfortellingen. Denne forteller hvordan alt startet. Før noe annet fantes var det mot nord det kalde Niflheim og mot sør det brennende varme Muspelheim. Mellom disse var det en stor kløft, Ginnungagap, hvor urjetten Ymer ble skapt. Fra han stammer alt liv i verden. De tre gudene Odin, Vile og Ve drepte Ymer og skapte verden av legemet hans: jord, fjell, sand, hav mm. Hodet hans satte de opp som himmelhvelvingen over jorda og på denne kastet de glør fra Muspelheim.  Slik ble stjernerne til. De to største stykkene av Muspelheim ble til henholdsvis sol og måne. Både sola og månen trekkes over himmelen i vogner med hester spent for.
Mudilfare syntes at barna var så vakre at han kalte jenta for Sol og gutten for Måne. Gudene så dette og mente at det var skryt og uttrykk for hovmod. Som straff kastet gudene Sol og Måne opp i de to vognene som trakk månen og solen over himmelen, så de kunne styre hestene som var spendt for vognene.
De to vognene iler over himmelen for både Sol og Måne er sinte. For lengst mot øst i Jernskogen, en skog med bare trær av jern, i Jotunheim, føder jettekvinnen Hyrrokken jetter i ulveskikkelser, og to av hennes barn jakter oppe på himmelen. De to ulvene heter Skoll og Hate. Han som heter Skoll løper etter Sol og vil sluke henne, og han som heter Hate løper etter Måne med åpent gap. Hate er muligens identisk med jetten i ulveskikkelsen som kalles Månegarm (måneslukeren) som ved Ragnarok vil spise Måne. Når jorden gjenoppstår etter Ragnarok, vil Sol og Månes døtre i steden ta plassen på himmelhvelvingen.
De to hestene som trekker Sols vogn heter Alsin og Arvak, men hva Månes hester heter vites ikke. Disse hestene må ikke forveksles med Dags hest Skindfaxe eller Natts hest Rimfaxe
Måne følges over nattehimmelen av de to barna Bil og Hjuke som han tok da de var på vei hjem fra brønnen med vann.
Sol fra norrønt Sól eller germanske Sunnaer en gudinne, åsynje, og gift med Glen, norrønt Glenr, «skyåpningen». Sol er dokumentert i de skriftlige kildene i  Den eldre Edda, satt sammen på 1200-tallet fra eldre, tradisjonelle kilder, og i Den yngre Edda, skrevet på samme tid av Snorre Sturlason. I den ene av to gammelhøytyske merseburgerformler, skrevet på 800- eller 900-tallet, er Sunna beskrevet som søsteren til Sinthgunt. 
Det er forutsagt at Sol vil bli drept av fryktelig ulv under Ragnarok. Før den tid vil hun føde en datter som vil fortsette morens ferd over himmelhvelvingen. Som egennavn opptrer Sol i hele den norrøne litteraturen. Forskere av norrøn mytologi har fremmet teorier om utviklingen av gudinnen fra en mulig rot i den nordiske bronsealder og urindoeuropeisk bakgrunn.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Sol_(gudinne)

Vavtrudne kvad: 
23.
"Mundilføre heiter
far til Månen,
og til soli sameleis,
skiv yver himmel
kvar skapte dag
til årmåls méd og merke." 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.