Sommerminner i Foten

1956

Vi leide hytter i Foten fra jeg var to måneder. Over er jeg tre år på hytte nummer to.

 1957

De neste bildene er fra hytta på Hellekilfjellet, rett opp for parkeringsplassen.

1965

De siste sommerene, fram til jeg var 17, tilbarakte vi her på hytta til Dyruud Olsen.

Det har vært mye omtale av badestedet Foten de siste ukene. Restauranten skal rives og ny bygges.

Det strides om arkitekturen og om stedet skal ha vertskap eller ikke. Diskusjonen har pågått i lokalpressa og på facebook, og jeg har ikke klart å la være å blande meg inn.

Jeg håper inderlig at Foten får beholde sin sjarm som badested. Det finnes arkitektur, såkalte signalbygg, som vi forbinder med denslags. Det er viktig kulturhistorie å vise til. Jeg har mange gode minner fra Foten. Min første sommerjobb hadde jeg i kaféen 14 år gammel, serverte pølser og pommesfrites med ketchup i mengder sånn at jeg den dag i dag unngår det på all mat! Jeg var der med sommervenninnene mine søndag for snart to uker siden. Det var vemodig å ta et siste blikk på huset vi har så mange gode minner fra! La flittige folk med sans for å bevare atmosfæren der, fortsette med å servere publikum. Foten med sitt spesielle særpreg er verdt et vertskap som dem! Facebook: Foten kafeteria

Dette innlegget skrev jeg til Fredriksstad Blad som en kommentar i diskusjonen om det heter i Foten eller på Foten:

En god regel som har noen unntak, er at steder nær vann og kyst har i foran stedsnavnet mens steder i innlandet har på. Derfor i Foten som jeg alltid har sagt!

Ang. arkitekturen på bygg ved badesteder, så finnes det mange eksempler på hvilke stiltrekk den tradisjonelt har. Det er verdt å ta vare på den kulturtarkitekturhistorien som inspirasjonskilde. Jfr. Ingierdstrand.

Ser at Ingierdstrand er skrevet feil i innlegget, men ikke så mye å gjøre med det nå når det alt er på trykk!

Og det er flere Bjørger som har latt seg rive med i diskusjonen om Foten.